Jeg kjeder meg, Mommo

Ett av barnebarna mine er blitt så stor, at det er kjedelig hos mommo.
Og selvfølgelig er det det. Jeg syntes også det var kjedelig hos besteforeldre.
Det er helt normalt.
De var jo steingamle og utgått på dato.
Og de sa som jeg gjorde til min, “gå og finn på no.”

Da kvelden kom, tenkte jeg på dette, gå og finn på no. Når mine besteforeldre sa det,mente de gå ut.
Jeg fikk klatre i eple-treet og spise de sureste eplene, som ikke var ordentlig modne. Hvis jeg ramlet ned, var det ett godt besteforeldre-fang og få trøst og en plasterlapp,hvis det trengtes.Jeg fikk gå og bade med venner alene. Jeg fikk renne på akebrett langs jordene, som om sommeren var ett ypperlig sted for å leke gjemsel.Vi lagde kongle-kuer og plukket blomster i veikanten.Vi lånte en sykkel, som var altfor stor og syklet utfor de største bakkene. Vinterne var det også vilt,med fart og spenning. Vi hang etter bussen på skoa, og lånte en spark og sparket det forteste vi kunne med minst 3 på sparken. Jet-ski hadde vi og klatret opp på fjellet og rant utfor. Vi fikk en blings på trappa,det vi lekte. Og av besteforeldre enten det søteste jordbær-saften eller den sureste rips-saften. Og avogtil en pærebrus fra jordkjelleren,som også inneholdt svære vev-kjerringer.Der gikk ikke vi barnebarna inn.

Barnebarn av 2023,kan ikke gjøre alt det vi gjorde.

Men når mine barnebarn vil høre om hvordan jeg hadde det da jeg vokste opp,blir mommo-hjertet mykt. Mine barnebarn vet hva en kongle-ku er, de kan spille vri-åtter, og de får lov å rote i mommos gamle minner. Men de får lov å kjede seg også. Å kjede seg litt, har alle godt av. Det blir ingen kreativitet, hvis ingen kjeder seg.

Uføretrygd er flaut

Da jeg var 16 år, hadde jeg opplevd mye ett barn burde vært foruten. Jeg begynte på sjømannsskolen og skulle ta utdannelse der,så jeg kunne dra ut i verden.
Etter 2-3 måneder ble jeg syk. Jeg kunne nesten ikke gå. Etter ett halvt år ut og inn på sykehus, uten at legene egentlig fant ut hva som feilte meg, sa en lege “du blir nok sittende i rullestol før du er 30.”
Min bestefar satt i rullestol i over 40 år,kanskje mer,av sitt voksne liv. Han var min klippe,men jeg ønsket meg ikke hans liv.
Jeg var oppdratt til å være høflig,så at jeg tenkte at legen kunne kysse seg i raua,sa jeg ikke høyt.

Da jeg ble 19,ville den gang Trygdekontoret gi meg uføre. Da sa jeg høyt at det kom faen ikke på tale.

Jeg hadde da ikke mindre enn to jobber,men ble sykemeldt hver vinter i en årrekke. Jeg kastet inn håndkleet Da jeg var godt passert 30 og var hjemme noen år på rehabiliteringspenger og senere på tidsbegrenset uføre.Etterhvert tok rastløsheten meg og jeg spurte Nav om jeg kunne begynne på skole. Storbilskolen tok meg vel i mot.
Det gikk jo ikke det heller med unger som krevde sitt,hjemme.

Jeg søkte omsorgsstønad i kommunen og fikk avslag på avslag. Så fikk jeg overgangsstønad noen år,helt til saksbehandling ble flyttet til ett annet fylke. Da ble det avslag på det og.

Da alt raknet økonomisk fikk jeg hjelp fra høyt hold i kommunen, og ved hjelp fra nav fikk jeg aap.

Da nav og min saksbehandler leste min historikk, ristet de oppgitt på hodet,sammen med min lege, og var enige om at nå fikk det være nok. Dere skulle hørt tordentalen til min lege,som har hatt meg på pasientlista i nesten 40 år.

Nå er jeg ufør, og det er flaut for mange og si, og det syntes jeg og.

De årene jeg gikk på rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføre, spurte folk hva jeg gjorde. Svaret var alltid at jeg var hjemme med ungene. Aldri at jeg var for syk til å jobbe.

Jeg er stort sett sett på som blid, ressurssterk og vennegjengens klovn og altmuligmann. MEN jeg er ikke ute når jeg er syk. Jeg kan ikke kjøre bil,når beina ikke vil bære. Andre etasje i huset mitt blir ikke alltid brukt av meg,fordi beina ikke bærer i trappa. Dette har det til nå, bare vært de aller nærmeste som har visst.
Husk at de aller fleste som er uføre, har grunner du ikke vet om.
Så vær grei og vis noen at du bryr deg idag.

1.mai

Gratulerer med dagen.🇧🇻🇧🇻🇧🇻
Jeg bor på Eydehavn og her er det tradisjon med stor feiring av arbeidernes fridag. Det er flagg, tog og appeller fra politikere. Og is og brus til ungene. Vi har de siste årene ikke kunnet ta del i feiringa,pga sykdom og annen elendighet, men vi jobber ikke 1.mai. Da koser vi oss med kaker og is hjemme.
At denne dagen er omdiskutert blant folk, kan jeg forstå,da det i Arbeiderpartiet ikke er veldig mange arbeidere igjen. De fleste der har nok aldri levd på en arbeider-lønn. Men på Eydehavn er det arbeidere igjen og de fortjener denne dagen.
Ha en fin-fin 1.mai 🇧🇻🇧🇻🇧🇻

15 år

Idag fyller husets yngste år.
Han har vært tenåring i to år, og gjør mamma-livet mitt lett å leve. Snill og grei og masse omsorg har han.

Han sto opp til gaver og kake til frokost. Han kikket på meg og sa “det er ikke greit.” Men kakene ble fortært,før han dro på skolen.

Og fredags kosen har han bestemt, så det blir en fin kveld.

Forsovelse med sol på

Vekkeklokka ringer 06.15 i hverdager. Idag har den ikke ringt😉 Den har nok det,men mine egne snork har nok overdøvet den. Jeg våknet kl 7.
Vi har tid til det vi skal egentlig, men roen blir ikke den samme og kaffikoppene blir ikke mange.

Men det er sol på palmekysten, så forsovelse med sol på, er bedre enn forsovelse med regn på.

Matlaging-Byggeplass

Middagen er endelig ferdig. Maten er lagt på fat og bordet er dekket. Gjestene som kom litt tidligere,nyter lukta fra kjøkkenet. Du har gått ut og inn der i ett par timer og forberedt mat. Kjøkken-vifta har stått på like lenge. Gjestene setter seg ved bordet, og noen av de hjelper å sette maten på bordet. Og vifta blir slått av. Den følelsen av stillhet, er himmelsk.

Slik er det å bo i en byggeplass og.Det er bare en ting, det er ikke du som bestemmer når vifta skal slås av.

Her er jeg

Jeg er mamma og mommo,først og fremst.

Dernest er jeg dyre-eier og eier av ufattelig mye dyrehår.

Jeg har ett hus som gikk fra å være en fredelig plett med skog rundt, til å være en byggeplass for ny havn i kommunen jeg bor i,med bygging av ny vei til havna rett på utsida eiendommen.

Jeg er godt passert 50,med ADHD og Tourette. Diagnosene fikk jeg som 47 åring.

Nå skal jeg bruke tid på å sette meg inn i hvordan blogg funker, og tips mottas med takk.

Vi sees.