Ett av barnebarna mine er blitt så stor, at det er kjedelig hos mommo.
Og selvfølgelig er det det. Jeg syntes også det var kjedelig hos besteforeldre.
Det er helt normalt.
De var jo steingamle og utgått på dato.
Og de sa som jeg gjorde til min, “gå og finn på no.”
Da kvelden kom, tenkte jeg på dette, gå og finn på no. Når mine besteforeldre sa det,mente de gå ut.
Jeg fikk klatre i eple-treet og spise de sureste eplene, som ikke var ordentlig modne. Hvis jeg ramlet ned, var det ett godt besteforeldre-fang og få trøst og en plasterlapp,hvis det trengtes.Jeg fikk gå og bade med venner alene. Jeg fikk renne på akebrett langs jordene, som om sommeren var ett ypperlig sted for å leke gjemsel.Vi lagde kongle-kuer og plukket blomster i veikanten.Vi lånte en sykkel, som var altfor stor og syklet utfor de største bakkene. Vinterne var det også vilt,med fart og spenning. Vi hang etter bussen på skoa, og lånte en spark og sparket det forteste vi kunne med minst 3 på sparken. Jet-ski hadde vi og klatret opp på fjellet og rant utfor. Vi fikk en blings på trappa,det vi lekte. Og av besteforeldre enten det søteste jordbær-saften eller den sureste rips-saften. Og avogtil en pærebrus fra jordkjelleren,som også inneholdt svære vev-kjerringer.Der gikk ikke vi barnebarna inn.
Barnebarn av 2023,kan ikke gjøre alt det vi gjorde.
Men når mine barnebarn vil høre om hvordan jeg hadde det da jeg vokste opp,blir mommo-hjertet mykt. Mine barnebarn vet hva en kongle-ku er, de kan spille vri-åtter, og de får lov å rote i mommos gamle minner. Men de får lov å kjede seg også. Å kjede seg litt, har alle godt av. Det blir ingen kreativitet, hvis ingen kjeder seg.
